Miljøprøvebanken

En tidskapsel for fremtiden

hotel-148657_1280

Innskudd av prøver

output-1699614_1280

Bankens database og uttak av prøver

teacher-309533_1280

Faglig opplæring og bestemmelser

information-1931373_1280

Prosedyrer for innsamling og prøvetaking


Miljøprøvebanken er et framtidsrettet arkiv med miljøprøver fra norsk natur, og et viktig verktøy i den nasjonale og internasjonale kampen mot miljøgifter.

Miljøprøvebanken inneholder dypfryste prøver fra blant annet fisk og fugler fra hele landet og Arktis. Prøvene som legges i banken blir tidskapsler som tar vare på dagens miljø, slik at de kan analyseres med framtidas kunnskap.

Lokalene til Miljøprøvebanken ligger i underetasjen i Forskningsparken/CIENS, og brer seg over 200 m². Behandling og opparbeiding av innsamlet materiale gjøres i to dedikerte laboratorier. Prøvene blir så bevart i et kompakt frysearkiv (-25°C) eller i ultrafrysere (-85°C).

Lærdom fra fortiden

Norge trenger en miljøprøvebank fordi historien er full av eksempler på at mennesker finner opp stoffer som først blir ansett for å være nyttige, men som senere viser seg å være miljøgifter.

Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer, og som er giftige.

Det insektdrepende midlet DDT ble funnet opp i 1939, og det ble brukt intenst i mange år før man forstod at det også tok livet av rovfugler og kunne føre til kreft hos mennesker. Tetraetylbly (TEL) ble funnet opp i 1920 og brukt som tilsetningsmiddel til bilbensin i mange år, fordi det førte til høyere motorkraft og lavere bensinforbruk. Men i 1990-årene måtte blybensinen fases ut på grunn av økende kunnskap om giftvirkninger i miljøet.

Fremtid uten miljøgifter

Hittil har miljøprøver fra naturen blitt analysert med tanke på de miljøgiftene vi allerede kjenner, som for eksempel PCB, kvikksølv og PAH.

Miljøprøvebanken gjør det mulig å oppbevare prøver i mange år, slik at forskere i framtida kan analysere dem med tanke på miljøgifter vi i dag ikke vet om. Dermed blir det også mulig å finne tiltak mot miljøgiftene.

Historien om Mjøsa

I 2002 ble det oppdaget urovekkende konsentrasjoner av bromerte flamme- hemmere (PBDE) i fisk i Mjøsa.

Heldigvis hadde forskere tatt vare på prøver av lågåsild fra Mjøsa siden 1993, og dermed kunne de finne ut at nivåene av PBDE begynte å stige i 1997-1998. Det tydet på at et punktutslipp var årsaken, og forurensningsmyndighetene stilte nye og strengere krav til bruk og utslipp av PBDE.

I dag er nivåene av PBDE i fisk fra Mjøsa tilbake på de lave nivåene fra før 1997.

Den nasjonale miljøprøvebanken

Historien om flammehemmerne i Mjøsa endte godt fordi Norges største innsjø hadde en lokal miljøprøvebank.

Antakelig bruker vi også i dag stoffer som senere vil vise seg å være miljøgifter. Miljøprøvebanken kan brukes for å identifisere disse stoffenes forekomst i miljøet så tidlig som mulig.

Miljøprøvebanken skal inneholde prøver fra hele landet, og dermed får vi et nytt og nyttig verktøy i kampen mot miljøgifter.

 

Miljøprøvebanken eies av Klima – og Miljødepartementet og styres av Miljødirektoratet. Den daglige driften er tillagt CIENS som nasjonal oppgave.

CIENS er et strategisk forskningssamarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. CIENS skal være et ledende nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for tverr- og flerfaglig forskning om miljø og samfunn.

Driften og utviklingen av Miljøprøvebanken skjer i tråd med anbefalinger fra en ekspertgruppe bestående av:

  • Elisabeth Lie (leder), Norsk institutt for vannforskning
  • Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
  • Bjørn Munro Jenssen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Katrine Borgå, Universitetet i Oslo
  • Martin Schlabach, Norsk institutt for luftforskning
  • Bente Nilsen, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
  • Anders Bignert, Naturhistoriska riksmuseet