Home » Miljøprøvebankens blogg
Category Archives: Miljøprøvebankens blogg
Miljøprøvebanken i Arktis
Framsenterets årlige publikasjon FRAM-forum har i år en artikkel om Miljøprøvebanken og arbeidet med å kartlegge miljøfarlige stoffer og verdien av prøver fra tidligere år.
Norwegian Environmental Specimen Bank helps us understand chemicals’ history is presented in an article in FRAM-forum -the annual publication from Fram Centre on research in the North.
Innskudd i banken!
Sommeren er høysesong for å samle inn årets biologiske prøver til miljøprøvebanken. Alt fra mose til sel og fugleegg skal samles inn til fremtidens analyser av miljøgifter vi kanskje ikke vet finnes. Miljøprøvebanken var med til Norges østligste utpost -Hornøya- som ligger en halv sjømil øst om Vardø. Norsk institutt for naturforskning (NINA) samler inn fugleegg fra toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) og gråmåke (Larus argentatus) til banken hvert år fra denne øya.
NINAs master-student og felttekniker «alke-Magne» er i full sving med å måle vekten av en gråmåkekylling før han går videre til «sine» alkefugler der hekkesuksessen skal undersøkes.
Det er mange fugler som hekker på Hornøya og NINA overvåker blant annet hekkesuksessen til skarv, lunde (Fratercula arctica), alke (Alka torda) og gråmåke her. Noen av de tidsseriene fra Hornøya går helt tilbake til 1980-tallet!
Dermed var det naturlig at de ble forespurt om å samle inn fugleegg her til miljøprøvebanken. Miljøprøvebanken har et stramt budsjett og er avhengig av at forskere er finansiert av andre prosjekter i tillegg til MPB for å kunne samle inn nok prøvemateriale.
Lundefugler, alker, krykkjer og toppskarv hekker på Hornøyas forblåste fjell.
De artene som vi samler inn egg fra skal ha god nok status til at vi kan samle egg over flere år uten å påvirke bestanden nevneverdig. Hvis det et år skulle vise seg at en art har dårlig hekkesuksess så kan det derfor være at vi ikke samler noen egg det året. I 2019 ble for eksempel situasjonen hos krykkjer (Rissa tridactyla) på Hornøya bedømt til å være så dårlig at det ikke ble samlet noen egg i år herfra. For toppskarv og gråmåke var situasjonen bedre og noen av disse eggene skal nå forberedes til lagring i banken for fremtidens analyser av miljøgifter.
Her har en toppskarv fått besøk av Miljøprøvebanken. Dette skarvegget er nå frosset ned og transportert til bankens fryser.
Slik kan forskere i år 2040 finne ut hvorfor nordmenn slet med å få barn i 2019
Kanskje leser vi en lignende artikkel i år 2040; “forskere har funnet ut hvorfor nordmenn slet med å få barn i 2019”, takket vare gamle, lagrede prøver i miljøprøvebanken? Vem vet?
Forskning.no har publisert en artikkel om hvordan prøvene i banken kan hjelpe forskere i fremtiden med å finne svar på dagens miljøgiftsmysterier. De viser også til noen glad-eksempel der prøver fra Sveriges miljøprøvebank har blitt brukt for å se om “nye” miljøgifter har funnets lenge i miljøet.
Bli med miljøprøvebanken i felt
Uten feltarbeid, ingen prøver til banken. I juni i sommer samlet Kjetil Sagerup (forsker ved Akvaplan-niva) inn egg fra ærfugl (Somateria mollissima) og krykkje (Rissa tridactyla) fra Kongsfjorden på Svalbard til miljøprøvebanken (MPB). Tillatelse for arbeidet er gitt av Sysselmannen og har RIS-ID 5845. Innsamlingen gjennomføres i forbindelse med feltarbeid for forskningsprosjekt på polarmåker (SEAPOP og MULTISTRESS). Innsamling for MPB er ikke fullfinansiert, noe som betyr at forskerne er avhengige av å gjøre dette som en del av andre prosjekter. Innsamlingen av eggene er det første som gjøres når Kjetil og hans kollegaer kommer ut i felt. For ærfugl er det på tampen av rugingen, noe dunmengden i bildene gir en indikasjon på. For krykjene sin del er forskerne ute i perfekt tid. Andre forskere som arbeider i krykkjefjellet gir beskjed om når egglegging starter og når eggleggingen er på topp. Siden krykkjene vanligvis er litt senere enn ærfuglene betyr dette vanligvis og også for 2018 at eggene er ferske. Forskerne melder at arbeidet gikk uten noen vanskeligheter og de var i stand til å samle inn alle egg som skulle inn. Nå ligger eggene trygt på plass i bankens fryselager, alle godt merket med art, sted, år og hvor man finner tilleggsinformasjonen om prøvene. Hvem vet, kanskje du analyserer noen av akkurat disse eggene om 20 år for stoffer som vi ikke vet finnes i disse eggene idag?
Innsamling av krykkjeegg, Krykkjefjellet (venstre bilde), og ærfuglegg, Leirholmen (høyre bilde) ved Kongsfjorden, Svalbard til MPB. Begge foto Oddgeir Sagerup, See & Explore AS.
Take a tour in the bank
Take a tour in the bank; Norwegian
June 30, 2017 3:16 pm / Leave a comment
Bones are cut and the cranium is opening up on one of the chars that are being sampled for the bank. Research assistant Siri Moy is treating the large char from Mjøsa with care. Her experienced fingers are holding the tweezers firmly while she carefully cut the brain loose and put it in a small glass. Beside Siri, a colleague of her is doing the same thing with a large cod from the Barents Sea. The otoliths are cut out from their location below the brain. They are carefully wiped off and put in a carefully marked bag. The otoliths are important for the hearing and balance of the fish, but they can also provide scientists with lots of important information; age and annual growth can be counted from the grey and thin winter zones, while trace metals and isotopes can provide information on the temperature regime and areas visited by the fish.
After a short period of time, samples of muscle tissue, liver and bile are lined up in glasses along with the brain and the otoliths. The samples are being weighed, labelled and sealed before they are brought over to the freezing room. From now on, the samples are stored in the bank for many many years, until a future scientist will use these samples for finding out about environmental pollutants in the environment around us today.
The Environmental Specimen Bank contains frozen samples from e.g. fish and birds from the whole country, including the Arctic. The samples in the bank are time capsules that preserves the environment of today to be able to analyse it with the analytical techniques of tomorrow. (Photo: NIVA).
The bank got it all
Siri and her colleagues are sampling the fish that was collected last autumn. All information about the fish is registrated in the database of the bank. This database contains information about thousands of samples. There are samples from freshwater fish, marine fish, blue mussels, bird eggs, polar bears, Arctic foxes, seals, otters and reindeers. Well, that was only the animals sampled. The bank contains samples of mosses, air and sewage sludge too.
Siri Moy is steadily taken out the precious sample material from this char from Mjøsa. (Photo: NIVA)
Long term investments
Every day, the industry presents new chemicals on the market and many of these might be cause for environmental concern and be banned. However, the replacement compounds might not be very good either. A slight change of the chemical formula of a banned chemical leads to a just slightly modified molecule but that might have similar properties and effects in the environment as the regulated chemical. Hence, it might be legal to use the new chemical, but this chemical might not be nice to the environment either.
It is a long-term work to identify new environmental pollutants. They know no borders and are spread widely with air and ocean currents. Sometime, it can take more than10-20 years from the beginning of the usage of the chemical to the time when we can identify them as an environmental pollution
Aim of the Environmental Specimen Bank
The bank and its freezers are safely located in the basement of the CIENS-building in the Research Park in Oslo. It is owned by the Ministry of Climate and Environment and is run by a consortium of some of the research institutes in Norway; NIVA, NINA, NILU, NPI and the University of Oslo. NIVA runs the daily business, but all members are contributing with sample material and scientific knowledge to the bank.
— The Environmental Specimen Bank was established during autumn 2012 and was opened for sample requests from 2016, says Marthe Solhaug Jenssen, research assistant at NIVA.
Join a visit in the bank with this video!
Every day, we see new environmental pollutants showing up around us. You can find quite many of them in your personal care products and in other various products in your home. Earlier, environmental pollutants were something that came from industrial production and from pesticides, but today, we are also looking at compounds in clothing, electronic machines, painting, cosmetics and many other things.
— To succeed with the work on international regulations regarding new environmental pollutants, research, preferably published in scientific peer reviewed journals on this topic is essential. We need long term stored samples to be able to assess reference and background concentrations of new environmental pollutants says Jenssen.
Toxic char from Mjøsa
One example is the brominated flame retardants in Mjøsa. Early in the 2000s, NIVA and NILU documented concentrations that were among the highest in the world. Thanks to a some stored samples from char from Mjøsa, the scientists could actually pinpoint the time (mid-1990s) when the large releases of flame retardants into Mjøsa started. This timing fitted well with the introduction of these flame retardants in the production at a company in Lillehammer. The findings led to a systematic monitoring of pollutants in Mjøsa by the Norwegian authorities and they worked towards an international ban on brominated flame retardants brominated flame retardants.
>>Read more (Norwegian): Environmental pollutants in Norwegian lakes
Første vitenskapelige artikkel med fisk fra Miljøprøvebanken!
Den 6. oktober i år forsvarte Asle Økelsrud sin doktorgrad (Ph.D.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Et møysommelig arbeide, som munnet ut i avhandlingen «Mercury in freshwater biota in southeastern Norway, with special emphasis on potential antagonistic effects of selenium on mercury bioaccumulation».
Doktorgraden til Asle Økelsrud finnes her.
For Miljøprøvebanken er dette også en liten milepel: I Asles avhandling inngår en vitenskapelig artikkel som baserer seg på fisk fra Miljøprøvebanken – og dette er første publikasjon hvor materialet fra banken er benyttet!
Arbeidet startet så tidlig som høsten 2008, den gangen Institutt for natur, helse og miljø i Bø var en del av Høgskolen i Telemark. Da organiserte professor Espen Lydersen en innsamling av ørret fra store sjøer i Telemark. Finansieringen kom fra Statens forurensingstilsyn (SFT). Formålet var at innholdet av miljøgifter skulle kunne analyseres i fisk fra disse lite undersøkte bestandene. Fisken ble nedfryst sammen med annet lagret materiale, som etterhvert skulle inn den planlagte Miljøprøvebanken. Dette var prøver som ble lagt inn i bankens fryselager før de ordinære programmene for innsamling startet.
Asle Økelsrud forteller at da doktorgradsprogrammet startet i (2012) var det en stor fordel at han allerede hadde tilgang på fisk fra disse sjøene. Det ville neppe ha vært overkommelig for ham å ha samlet inn denne fisken selv – sammen med alt det andre feltarbeidet som skulle gjøres i prosjektet.
Asle har kartlagt hvorledes variasjoner i ulike innsjøenes fysisk-kjemiske forhold, og fiskens habitatbruk, plass i næringskjedene, samt deres størrelse og vekst påvirker akkumuleringen av kvikksølv i fisk.
Ett forhold som han har hatt særlig fokus på, er effekten sporelementet selen har på forekomsten av kvikksølv i fisk og deres byttedyr. Både fra eksperimentelle studier og feltstudier har det vært vist at selen kan motvirke akkumuleringen av kvikksølv i akvatiske næringskjeder. Men som Asle selv konkluderer med:
– Vi kunne ikke påvise noen effekt av selen på kvikksølvkonsentrasjonene i fisk. På grunn av de naturgitte forholdene er norske innsjøer fattige på selen. Kanskje er nivåene i de undersøkte innsjøene så lave at de ligger under en kritisk grense for når selen kan hemme kvikksølvakkumuleringen?
Professor Lydersen var Asles hovedveileder gjennom doktorgradsprogrammet. På spørsmål om hvilken relevans Miljøprøvebanken har for framtidens miljøforskere, understreker han hvor viktig det er med det systematiske innsamlingsprogrammet som banken nå driver med:
– Uten tilgang til lagrede prøver, som danner grunnlaget for tidsserier, vil det være svært vanskelig å dokumentere trender i forekomst og spredning, samt skjebnen til nye miljøgifter. Miljøforvaltningens arbeid med regulering av nye miljøgifter må baseres på gode forskningsresultater, helst publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Her er Miljøprøvebanken et viktig verktøy.
Miljøprøvebanken gratulerer med dette Asle Økelsrud og hans veileder professor Espen Lydersen med et vellykket doktorgradsarbeid!
Les artikkelen til Asle Økelsrud her: Science of the Total Environment 586 (2017) 188–196
En fornøyd, nybliven doktor! Fra venstre: Mona Sæbø (1. amanuensis (USN) – administrator bedømmelseskomitéen, Professor Poul Bjerregaard (University of Southern Denmark) – 1. opponent, Asle Økelsrud (nybliven PhD); Seniorforsker Morthen Schaanning (NIVA) – 2. opponent; Espen Lydersen (USN)-hovedveileder.
Bli med inn i banken
Det knaser i bein når den solide stålkniven skjærer løs skalletaket til ørreten som ligger på benken i Miljøprøvebanken. Skalletaket løftes til side og hjernen blottlegges. Bli med på en rundtur i banken.
Forskningsassistent Siri Moy behandler den store Mjøsørreten varsomt. Øvede fingre tar grep om pinsetten, hjernen løsnes og legges på et lite glass. Ved siden av Siri jobbes det med en stor torsk fra Barentshavet. Otolittene, de to flate ovale øresteinene av kalk, som ligger i hver sin grop under hjernen, dissekeres ut. De tørkes forsiktig og legges inn i en nøye merket plastpose. Otolittene er viktige for fiskens balansesans og hørsel. De er å regne som fiskens ferdskriver. Mye informasjon ligger her. Alder og årsvekst kan bestemmes ut fra de grå og smale vintersonene, spormetaller og isotoper kan fortelle om vandringer og temperaturforhold.
Etterhvert står det prøver av muskel, lever og galle i en rekke glass ved siden av prøvene av hjerne og otolitter. Prøvene veies, merkes og forsegles før de bringes inn i fryserommet. Her kan det vente et opphold på flere år før de hentes ut i lyset igjen, for å havne på analyselaboratoriet til en miljøforsker.
Mangler bare hummer og kanari
Det er fisken innsamlet sist høst som det nå tas prøver av. Alle opplysninger om fisken og prøvene registreres og legges inn i bankens database. Her ligger det data på tusenvis av prøver. Prøver av fisk fra sjø og ferskvann, blåskjell, egg fra fugl, isbjørn, polarrev, sel, oter, jerv, reinsdyr. Ja – også moser, luftprøver og kloakkslam finnes i bankens beholdning.
Langsiktig investering
Kjemikalieindustrien lanserer stadig nye stoffer, og mange av disse kan vise seg å ha betenkelige miljøegenskaper og blir forbudt. Paradoksalt nok kan også erstatningsstoffene ha miljøskadelige effekter. Ofte er det nok å gjøre mindre endringer i formelen til en regulert miljøgift, så er den unntatt regelverket og kan slippes ut på markedet — uten at den nødvendigvis har særskilt bedre miljøegenskaper.
Det er derfor et langsiktig arbeid å identifisere nye miljøgifter. Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser, men spres med luft og havstrømmer, og det kan gå 10 til 20 år fra stoffer tas i bruk til at vi kan identifisere dem som et miljøproblem.
>> Les også: Miljøgift oversett i 30 år
Formål med miljøprøvebanken
Banken og dens fryselager ligger trygt i kjelleren på CIENS-bygget i Forskningsparken i Oslo. Den driftes for Klima- og Miljødepartementet av et konsortium bestående av miljøinstituttene NIVA, NINA, og NILU, samt Universitetet i Oslo. Det daglige arbeidet er det NIVA som står for, mens partene ellers bistår med innsamling av ulikt prøvemateriale og med sin faglige kompetanse.
— Miljøprøvebanken ble etablert høsten 2012, og i 2016 åpnet vi for uttak av prøver, forteller Marthe Solhaug Jenssen, forskningsassistent ved NIVA.
— Bakgrunnen for etableringen av banken var at det fra miljøforvaltningen og forskningsmiljøer var etterlyst et systematisk program for innsamling og lagring av både biotiske og abiotiske miljøprøver. Disse prøvene er tenkt som en slags tidskapsler for overvåkningen av nye miljøgifter.
Bli med inn i banken i vidoen under!
Det dukker stadig opp nye miljøgifter. Mange av dem finnes i vanlige forbrukerprodukter, ikke bare i tradisjonelle produktgrupper som plantevernmidler og industrikjemikalier. De kan finnes i kosmetikk, klær og andre tekstiler, emballasje, elektronikk, rengjøringsmidler, maling og bilpleieprodukter.
— Skal vi lykkes i arbeidet med internasjonal regulering av nye miljøgifter er vi avhengig av gode forskningsresultater, helst publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. For å kunne fastsette referansenivåer eller bakgrunnsverdier for nye miljøgifter, samt dokumentere trender i spredningen er vi helt avhengig av tilgang til lagrede prøver, forklarer Jenssen.
Gift i Mjøsørret
Et eksempel er bromerte flammehemmere i Mjøsa. Da NIVA og NILU på begynnelsen av 2000-tallet dokumenterte at rovfisk i Mjøsa hadde noen av verdens høyeste konsentrasjoner av miljøgiften PBDE, kunne analyser av tilfeldig lagrede prøver tidfeste når de store tilførslene startet. Prøvene viste kraftig øking av dem på midten av 1990-tallet. Dette var omlag samtidig som en bedrift ved Lillehammer tok stoffene i bruk i sin produksjon. Funnet førte til at norsk miljøforvaltning startet en systematisk overvåking av flammehemmere og andre miljøgifter i Mjøsa, og at de tok en ledende rolle i arbeidet for et internasjonalt forbud mot bromerte flammehemmere.
>> Les mer: Finner miljøgifter i norske innsjøer
Fugleegg
I Trondheim arbeides det med en stor forsendelse av fugleegg til Miljøprøvebanken. Torgeir Nygård, seniorforsker ved NINA, har ledet et intensivt innsamlings-program i løpet av vårens hekkesesong. Han har ansvaret for at prøver av nær 500 fugleegg, fra Østfold i sør og Svalbard i nord, har havnet på glass og skal inn i bankens fryselager i Oslo.
– Vi har prøver fra både sjøfugl og landbaserte arter, forteller Nygård. De forskjellige artene inngår i både marine og landbaserte næringskjeder.
– Fugleegg er en viktig prøvetype, fortsetter han. Innholdet av miljøgifter kan være høyt, og alt overføres til ungen i en kritisk fase i livet når fosteret utvikles. I tillegg til at fugleegg kan inneholde mye fettløselige miljøgifter, så kan de også ha høyere nivåer av visse typer mer vannløselige miljøgifter enn fisk – som jo kan skille disse ut gjennom gjellene. Flere perfluorerte miljøgifter, som kan finnes i brannskum, impregnering og skismurning, er eksempler på slike stoffer.
Internasjonalt nettverk
Den norske miljøprøvebanken er med i et nettverk av miljøprøvebanker. The International Environmental Specimen Bank Group (IESB) arbeider verdensomspennende for å utvikle teknikker og strategier for miljøprøvebanker. I dette nettverket inngår både etablerte miljøprøvebanker, så vel som nystartede og banker som er på planleggingsstadiet.
>> Les mer: Setter miljøprøver i banken
En av de eldste miljøprøvebankene finner vi i Sverige, ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Den ble opprettet på midten av 1960-tallet, og mange unike tidsserier som viser utviklingen av miljøgifter i fisk og fugl er basert på materiale herfra. Eksempelvis ble data basert på prøver herfra brukt aktivt da svenske miljømyndigheter ledet arbeidet med å få den perfluorerte forbindelsen PFOS inn i den internasjonale Stockholmkonvensjonen. Dette er global konvensjon som er opprettet for å beskytte helse og miljø mot tungt nedbrytbare (persistente) organiske miljøgifter.
Se video: Slik søker du i Miljøprøvebankens database
Miljøprøvebanken åpnet for uttak
Miljøprøvebanken åpnet for uttak 1. januar 2016. Det ble feiret med et vellykket seminar i regi av Miljødirektoratet og Norges forskningsråd i CIENS Toppsenter 14. januar.
CIENS’ styreleder Greta Bentzen, adm. dir. i NIVA, åpnet seminaret i et fullsatt CIENS Toppsenter. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).
Seminaret «Miljøprøvebanken – en gullgruve for forskning» trakk en rekke tilhørere fra næringsliv og forvaltning, som sammen fikk servert 15 foredrag og innledninger i et fullsatt CIENS Toppsenter.
>> Les også Ellen Hambros blogg: Vår nasjonale miljøkapital er satt i banken
Forvaltning og avkastning
Dagen ble innledet av styreleder i CIENS, Greta Bentzen.
Bentzen påpekte i sin innledning at i Miljøprøvebanken (MPB) er hver prøve unik, og det er derfor viktig med god forvaltning av banken. Hun la til at som i alle andre banker er det viktig med god avkastning og kapital.
Malene Vågen Dimmen fra Miljødirektoratet, som var dagens koordinator orienterte om bakgrunnen for seminaret før Anders Bignert fra Naturhistoriska riksmuseet i Sverige delte erfaringer fra Söta Brors Miljøprøvebank.
Deretter gikk Eirik Fjeld, prosjektleder for MPB og forsker i NIVA, gjennom bankens prøver og prosedyrer for både innskudd og uttak.
Eirik Fjeld redegjør for Miljøprøvebankens organisering og prosedyrer. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).
Elisabeth Lie, leder for bankens ekspertgruppe, informerte deltagerne om søknadsprosessen for uttak. Ekspertgruppen består av
- Elisabeth Lie (leder), Norsk institutt for vannforskning
- Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
- Bjørn Munro Jenssen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Katrine Borgå, Universitetet i Oslo
- Martin Schlabach, Norsk institutt for luftforskning
- Bente Nilsen, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
- Anders Bignert, Naturhistoriska riksmuseet
Miljøprøvebankens ekspertgruppe. Fra venstre: Geir Wing Gabrielsen, Bente Nilsen, Katrine Borgå, Martin Schlabach, Elisabeth Lie, Bjørn Munro Jensen og Anders Bignert. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).
Kunnskapsbehov
Andre del av programmet tok for seg forvaltningens kunnskapsbehov. Denne sesjonen ble ledet av Forskningsrådet, og Eli Vike frå Miljødirektoratet innledet med å besvare spørsmålet: «Hva vil vi med banken?».
Videre stilte Sjur Andersen, også fra Miljødirektoratet, spørsmålet om miljødata kan føre til at miljøgifter blir forbudt, før Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt berettet om forvaltning i Arktis og kunnskapsbehovet om miljøgifter i Nord.
Sesjonen ble avsluttet med Folkehelseinstituttets Helle Margrete Meltzer og Miljøprøvebanken som inspirasjon for human biobank.
Jan Ove Bustnes fra NINA om Miljøprøvebankens bidrag til populasjonsøkologi. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).
Utfordringer
Tredje og siste sesjon tok for seg forskningsutfordringer.
Christina Abildgaard fra Forskningsrådet delte innledningsvis strategiske tanker om bankens muligheter. Deretter viste forskningsleder i NIVA Bert van Bavel til erfaringer med bruk av prøvebanker i Japan og Europa samt metodeutvikling for nye miljøgifter.
Miljøbankens muligheter for analyse av biologiske effekter av miljøgifter ble presentert av Ketil Hylland fra Universitetet i Oslo, etterfulgt av NINA-forsker Jan Ove Bustnes’ om populasjonsøkologi og miljøgifter – kan miljøprøvebanken bidra?
Martin Schlabach, NILU, orienterte om miljøprøvebankens muligheter i non-target screening. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).
Seminaret ble avsluttet med NILU-forsker Martin Schlabachs foredrag om metoder for suspect/non-target screening mot miljøprøvebankens muligheter.
Malene Vågen Dimmen, seminarets koordinator og rådgiver i Miljødirektoratet, beretter at direktoratet fant arrangementet inspirerende.
– Miljødirektoratet synes det var eit vellukka arrangement med mange spanande presentasjonar. Seminaret var til stor inspirasjon i vidare arbeid med Miljøprøvebanken. Vi håpar og trur at også dei frammøtte vart inspirert – helst i den grad at det no vil ramle inn med søknader om uttak, sier Vågen Dimmen.
Også Christina Abildgaard takker foredragsholderne for svært lærerike foredrag.
– Vi har store forventninger til at Miljøprøvebanken vil frembringe nyttige data i framtidige prosjekter finansiert av Forskningsrådet, avslutter Abildgaard.
Miljøprøvebanken har en rekke dyktige prosjektmedarbeidere. Fra venstre: Geir Wing Gabrielsen (Norsk Polarinstitutt), Eirik Fjeld (NIVA), Bente Nilsen (NIFES), Katrine Borgå (UiO, NIVA), Bjørn Munro Jensen (NTNU), Martin Schlabach (NILU), Elisabeth Lie (NIVA), Marthe Torunn Solhaug Jenssen (NIVA), Malene Vågen Dimmen (Miljødirektoratet), Anders Bignert (Naturhistoriska Riksmuseet) og Eivind Farmen (Miljødirektoratet). (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA)
Banken er dermed offisielt åpnet for uttak. Du kan lese mer om prosedyrene for uttak her.
Vår nasjonale miljøkapital er satt i banken
I disse dager har Miljødirektoratet åpnet miljøbank. Vi skal ikke låne ut penger, men miljøprøver fra dyr, fugler, planter, slam og luft fra hele landet. Bankhvelvet er et 200 kvadratmeter stort fryselager i Forskningsparken i Oslo.
På fryselageret ligger 20 000 prøver fra norsk natur. Disse kan bidra til at vi får et bedre miljø i framtida.
Foto: Max Lotternes, NIVA.
Dette skriver Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, på sin blogg. Les hele bloggposten her!
Seminar om Miljøprøvebanken – en gullgruve for forskning
1. januar 2016 åpner Miljøprøvebanken for uttak. Miljødirektoratet og Forskningsrådet inviterer forskere, forvaltning, næringsliv og andre interesserte til seminar om mulighetene som ligger i det unike arkivet.
Tid: 14. januar, kl. 10.00 – 15.10
Sted: CIENS, Gaustadallèen 21, Oslo
Påmeldingsfrist: 7. januar
På seminaret vil du få høre om hvordan tilsvarende arkiver fungerer i våre naboland, hvilke forvaltningsbehov banken kan fylle og hvordan forskningsmiljøene ser på bidrag til fremtidig forskning.
Seminaret vil være spesielt nyttig for forskere som arbeider med tidsserier med kjemiske parametere og som ønsker å benytte prøver fra Miljøprøvebankens arkiv i fremtidige prosjekter støttet av Forskningsrådet.
Miljøprøvebanken eies av Klima– og miljødepartementet, styres av Miljødirektoratet og driftes av Forskningssenter for miljø og samfunn (CIENS).
Miljøprøvebanken 