Miljøprøvebanken

Home » Miljøprøvebankens blogg

Category Archives: Miljøprøvebankens blogg

Første vitenskapelige artikkel med fisk fra Miljøprøvebanken!

Den 6. oktober i år forsvarte Asle Økelsrud sin doktorgrad (Ph.D.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Et møysommelig arbeide, som munnet ut i avhandlingen «Mercury in freshwater biota in southeastern Norway, with special emphasis on potential antagonistic effects of selenium on mercury bioaccumulation».

Asle PhD-fremside.PNG
Doktorgraden til Asle Økelsrud finnes  her.

For Miljøprøvebanken er dette også en liten milepel: I Asles avhandling inngår en vitenskapelig artikkel som baserer seg på fisk fra Miljøprøvebanken – og dette er første publikasjon hvor materialet fra banken er benyttet!

Arbeidet startet så tidlig som høsten 2008, den gangen Institutt for natur, helse og miljø i Bø var en del av Høgskolen i Telemark. Da organiserte professor Espen Lydersen en innsamling av ørret fra store sjøer i Telemark. Finansieringen kom fra Statens forurensingstilsyn (SFT). Formålet var at innholdet av miljøgifter skulle kunne analyseres i fisk fra disse lite undersøkte bestandene. Fisken ble nedfryst sammen med annet lagret materiale, som etterhvert skulle inn den planlagte Miljøprøvebanken. Dette var prøver som ble lagt inn i bankens fryselager før de ordinære programmene for innsamling startet.

Asle Økelsrud forteller at da doktorgradsprogrammet startet i (2012) var det en stor fordel at han allerede hadde tilgang på fisk fra disse sjøene. Det ville neppe ha vært overkommelig for ham å ha samlet inn denne fisken selv – sammen med alt det andre feltarbeidet som skulle gjøres i prosjektet.

Asle har kartlagt hvorledes variasjoner i ulike innsjøenes fysisk-kjemiske forhold, og fiskens habitatbruk, plass i næringskjedene, samt deres størrelse og vekst påvirker akkumuleringen av kvikksølv i fisk.

Ett forhold som han har hatt særlig fokus på, er effekten sporelementet selen har på forekomsten av kvikksølv i fisk og deres byttedyr. Både fra eksperimentelle studier og feltstudier har det vært vist at selen kan motvirke akkumuleringen av kvikksølv i akvatiske næringskjeder. Men som Asle selv konkluderer med:
– Vi kunne ikke påvise noen effekt av selen på kvikksølvkonsentrasjonene i fisk. På grunn av de naturgitte forholdene er norske innsjøer fattige på selen. Kanskje er nivåene i de undersøkte innsjøene så lave at de ligger under en kritisk grense for når selen kan hemme kvikksølvakkumuleringen?

Professor Lydersen var Asles hovedveileder gjennom doktorgradsprogrammet. På spørsmål om hvilken relevans Miljøprøvebanken har for framtidens miljøforskere, understreker han hvor viktig det er med det systematiske innsamlingsprogrammet som banken nå driver med:
– Uten tilgang til lagrede prøver, som danner grunnlaget for tidsserier, vil det være svært vanskelig å dokumentere trender i forekomst og spredning, samt skjebnen til nye miljøgifter. Miljøforvaltningens arbeid med regulering av nye miljøgifter må baseres på gode forskningsresultater, helst publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Her er Miljøprøvebanken et viktig verktøy.

Miljøprøvebanken gratulerer med dette Asle Økelsrud og hans veileder professor Espen Lydersen med et vellykket doktorgradsarbeid!

Les artikkelen til Asle Økelsrud her: Science of the Total Environment 586 (2017) 188–196

Asle PhD-bilde

En fornøyd, nybliven doktor! Fra venstre: Mona Sæbø (1. amanuensis (USN) – administrator bedømmelseskomitéen, Professor Poul Bjerregaard (University of Southern Denmark) – 1. opponent, Asle Økelsrud (nybliven PhD); Seniorforsker Morthen Schaanning (NIVA) – 2. opponent; Espen Lydersen (USN)-hovedveileder.

Bli med inn i banken

Det knaser i bein når den solide stålkniven skjærer løs skalletaket til ørreten som ligger på benken i Miljøprøvebanken. Skalletaket løftes til side og hjernen blottlegges. Bli med på en rundtur i banken.

Forskningsassistent Siri Moy behandler den store Mjøsørreten varsomt. Øvede fingre tar grep om pinsetten, hjernen løsnes og legges på et lite glass. Ved siden av Siri jobbes det med en stor torsk fra Barentshavet. Otolittene, de to flate ovale øresteinene av kalk, som ligger i hver sin grop under hjernen, dissekeres ut. De tørkes forsiktig og legges inn i en nøye merket plastpose. Otolittene er viktige for fiskens balansesans og hørsel. De er å regne som fiskens ferdskriver. Mye informasjon ligger her. Alder og årsvekst kan bestemmes ut fra de grå og smale vintersonene, spormetaller og isotoper kan fortelle om vandringer og temperaturforhold.


En helt vanlig dag i banken. (f.v.) Marthe Solhaug Jenssen, Eirik Fjeld, Tage Bratrud og Siri Moy. (Foto: NIVA)

Etterhvert står det prøver av muskel, lever og galle i en rekke glass ved siden av prøvene av hjerne og otolitter. Prøvene veies, merkes og forsegles før de bringes inn i fryserommet. Her kan det vente et opphold på flere år før de hentes ut i lyset igjen, for å havne på analyselaboratoriet til en miljøforsker.

 

Miljøprøvebanken inneholder dypfryste prøver fra blant annet fisk og fugler fra hele landet og Arktis. Prøvene som legges i banken blir tidskapsler som tar vare på dagens miljø, slik at de kan analyseres med framtidas kunnskap (Foto: NIVA).

Mangler bare hummer og kanari

Det er fisken innsamlet sist høst som det nå tas prøver av. Alle opplysninger om fisken og prøvene registreres og legges inn i bankens database. Her ligger det data på tusenvis av prøver. Prøver av fisk fra sjø og ferskvann, blåskjell, egg fra fugl, isbjørn, polarrev, sel, oter, jerv, reinsdyr. Ja – også moser, luftprøver og kloakkslam finnes i bankens beholdning.

 


Siri Moy er sikker som banken når hun tar ut prøver fra Mjøsørreten. (Foto: NIVA)

Langsiktig investering

Kjemikalieindustrien lanserer stadig nye stoffer, og mange av disse kan vise seg å ha betenkelige miljøegenskaper og blir forbudt. Paradoksalt nok kan også erstatningsstoffene ha miljøskadelige effekter. Ofte er det nok å gjøre mindre endringer i formelen til en regulert miljøgift, så er den unntatt regelverket og kan slippes ut på markedet — uten at den nødvendigvis har særskilt bedre miljøegenskaper.

Det er derfor et langsiktig arbeid å identifisere nye miljøgifter. Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser, men spres med luft og havstrømmer, og det kan gå 10 til 20 år fra stoffer tas i bruk til at vi kan identifisere dem som et miljøproblem.

>> Les også: Miljøgift oversett i 30 år

Formål med miljøprøvebanken

Banken og dens fryselager ligger trygt i kjelleren på CIENS-bygget i Forskningsparken i Oslo. Den driftes for Klima- og Miljødepartementet av et konsortium bestående av miljøinstituttene NIVA, NINA, og NILU, samt Universitetet i Oslo. Det daglige arbeidet er det NIVA som står for, mens partene ellers bistår med innsamling av ulikt prøvemateriale og med sin faglige kompetanse.

— Miljøprøvebanken ble etablert høsten 2012, og i 2016 åpnet vi for uttak av prøver, forteller Marthe Solhaug Jenssen, forskningsassistent ved NIVA.

— Bakgrunnen for etableringen av banken var at det fra miljøforvaltningen og forskningsmiljøer var etterlyst et systematisk program for innsamling og lagring av både biotiske og abiotiske miljøprøver. Disse prøvene er tenkt som en slags tidskapsler for overvåkningen av nye miljøgifter.

Bli med inn i banken i vidoen under!

Det dukker stadig opp nye miljøgifter. Mange av dem finnes i vanlige forbrukerprodukter, ikke bare i tradisjonelle produktgrupper som plantevernmidler og industrikjemikalier. De kan finnes i kosmetikk, klær og andre tekstiler, emballasje, elektronikk, rengjøringsmidler, maling og bilpleieprodukter.

— Skal vi lykkes i arbeidet med internasjonal regulering av nye miljøgifter er vi avhengig av gode forskningsresultater, helst publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. For å kunne fastsette referansenivåer eller bakgrunnsverdier for nye miljøgifter, samt dokumentere trender i spredningen er vi helt avhengig av tilgang til lagrede prøver, forklarer Jenssen.

Marte Solhaug Jenssen i Miljøprøvebankens frysearkiv (-25°C). (Foto: NIVA)

Gift i Mjøsørret

Et eksempel er bromerte flammehemmere i Mjøsa. Da NIVA og NILU på begynnelsen av 2000-tallet dokumenterte at rovfisk i Mjøsa hadde noen av verdens høyeste konsentrasjoner av miljøgiften PBDE, kunne analyser av tilfeldig lagrede prøver tidfeste når de store tilførslene startet. Prøvene viste kraftig øking av dem på midten av 1990-tallet. Dette var omlag samtidig som en bedrift ved Lillehammer tok stoffene i bruk i sin produksjon. Funnet førte til at norsk miljøforvaltning startet en systematisk overvåking av flammehemmere og andre miljøgifter i Mjøsa, og at de tok en ledende rolle i arbeidet for et internasjonalt forbud mot bromerte flammehemmere.

>> Les mer: Finner miljøgifter i norske innsjøer

Fugleegg

I Trondheim arbeides det med en stor forsendelse av fugleegg til Miljøprøvebanken. Torgeir Nygård, seniorforsker ved NINA, har ledet et intensivt innsamlings-program i løpet av vårens hekkesesong. Han har ansvaret for at prøver av nær 500 fugleegg, fra Østfold i sør og Svalbard i nord, har havnet på glass og skal inn i bankens fryselager i Oslo.

– Vi har prøver fra både sjøfugl og landbaserte arter, forteller Nygård. De forskjellige artene inngår i både marine og landbaserte næringskjeder.

– Fugleegg er en viktig prøvetype, fortsetter han. Innholdet av miljøgifter kan være høyt, og alt overføres til ungen i en kritisk fase i livet når fosteret utvikles. I tillegg til at fugleegg kan inneholde mye fettløselige miljøgifter, så kan de også ha høyere nivåer av visse typer mer vannløselige miljøgifter enn fisk – som jo kan skille disse ut gjennom gjellene. Flere perfluorerte miljøgifter, som kan finnes i brannskum, impregnering og skismurning, er eksempler på slike stoffer.


Torgeir Nygård, NINA, under innsamling av fugleegg til Miljøprøvebanken. (Foto: NINA)

Internasjonalt nettverk

Den norske miljøprøvebanken er med i et nettverk av miljøprøvebanker. The International Environmental Specimen Bank Group (IESB) arbeider verdensomspennende for å utvikle teknikker og strategier for miljøprøvebanker. I dette nettverket inngår både etablerte miljøprøvebanker, så vel som nystartede og banker som er på planleggingsstadiet.

>> Les mer: Setter miljøprøver i banken

En av de eldste miljøprøvebankene finner vi i Sverige, ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Den ble opprettet på midten av 1960-tallet, og mange unike tidsserier som viser utviklingen av miljøgifter i fisk og fugl er basert på materiale herfra. Eksempelvis ble data basert på prøver herfra brukt aktivt da svenske miljømyndigheter ledet arbeidet med å få den perfluorerte forbindelsen PFOS inn i den internasjonale Stockholmkonvensjonen. Dette er global konvensjon som er opprettet for å beskytte helse og miljø mot tungt nedbrytbare (persistente) organiske miljøgifter.

Se video: Slik søker du i Miljøprøvebankens database

 

Miljøprøvebanken åpnet for uttak

Miljøprøvebanken åpnet for uttak 1. januar 2016. Det ble feiret med et vellykket seminar i regi av Miljødirektoratet og Norges forskningsråd i CIENS Toppsenter 14. januar.

seminar1

CIENS’ styreleder Greta Bentzen, adm. dir. i NIVA, åpnet seminaret i et fullsatt CIENS Toppsenter. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).

Seminaret «Miljøprøvebanken – en gullgruve for forskning» trakk en rekke tilhørere fra næringsliv og forvaltning, som sammen fikk servert 15 foredrag og innledninger i et fullsatt CIENS Toppsenter.

>> Les også Ellen Hambros blogg: Vår nasjonale miljøkapital er satt i banken

Forvaltning og avkastning

Dagen ble innledet av styreleder i CIENS, Greta Bentzen.

Bentzen påpekte i sin innledning at i Miljøprøvebanken (MPB) er hver prøve unik, og det er derfor viktig med god forvaltning av banken. Hun la til at som i alle andre banker er det viktig med god avkastning og kapital.

Malene Vågen Dimmen fra Miljødirektoratet, som var dagens koordinator orienterte om bakgrunnen for seminaret før Anders Bignert fra Naturhistoriska riksmuseet i Sverige delte erfaringer fra Söta Brors Miljøprøvebank.

Deretter gikk Eirik Fjeld, prosjektleder for MPB og forsker i NIVA, gjennom bankens prøver og prosedyrer for både innskudd og uttak.

fjeld

Eirik Fjeld redegjør for Miljøprøvebankens organisering og prosedyrer. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).

Elisabeth Lie, leder for bankens ekspertgruppe, informerte deltagerne om søknadsprosessen for uttak. Ekspertgruppen består av

  • Elisabeth Lie (leder), Norsk institutt for vannforskning
  • Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
  • Bjørn Munro Jenssen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Katrine Borgå, Universitetet i Oslo
  • Martin Schlabach, Norsk institutt for luftforskning
  • Bente Nilsen, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
  • Anders Bignert, Naturhistoriska riksmuseet
ekspertgruppen1

Miljøprøvebankens ekspertgruppe. Fra venstre: Geir Wing Gabrielsen, Bente Nilsen, Katrine Borgå, Martin Schlabach, Elisabeth Lie, Bjørn Munro Jensen og Anders Bignert. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).

Kunnskapsbehov

Andre del av programmet tok for seg forvaltningens kunnskapsbehov. Denne sesjonen ble ledet av Forskningsrådet, og Eli Vike frå Miljødirektoratet innledet med å besvare spørsmålet: «Hva vil vi med banken?».

Videre stilte Sjur Andersen, også fra Miljødirektoratet, spørsmålet om miljødata kan føre til at miljøgifter blir forbudt, før Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt berettet om forvaltning i Arktis og kunnskapsbehovet om miljøgifter i Nord.

Sesjonen ble avsluttet med Folkehelseinstituttets Helle Margrete Meltzer og Miljøprøvebanken som inspirasjon for human biobank.

bustnes

Jan Ove Bustnes fra NINA om Miljøprøvebankens bidrag til populasjonsøkologi. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).

Utfordringer

Tredje og siste sesjon tok for seg forskningsutfordringer.

Christina Abildgaard fra Forskningsrådet delte innledningsvis strategiske tanker om bankens muligheter. Deretter viste forskningsleder i NIVA Bert van Bavel til erfaringer med bruk av prøvebanker i Japan og Europa samt metodeutvikling for nye miljøgifter.

Miljøbankens muligheter for analyse av biologiske effekter av miljøgifter ble presentert av Ketil Hylland fra Universitetet i Oslo, etterfulgt av NINA-forsker Jan Ove Bustnes’ om populasjonsøkologi og miljøgifter – kan miljøprøvebanken bidra?

schlabach

Martin Schlabach, NILU, orienterte om miljøprøvebankens muligheter i non-target screening. (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA).

Seminaret ble avsluttet med NILU-forsker Martin Schlabachs foredrag om metoder for suspect/non-target screening mot miljøprøvebankens muligheter.

Malene Vågen Dimmen, seminarets koordinator og rådgiver i Miljødirektoratet, beretter at direktoratet fant arrangementet inspirerende.

– Miljødirektoratet synes det var eit vellukka arrangement med mange spanande presentasjonar. Seminaret var til stor inspirasjon i vidare arbeid med Miljøprøvebanken. Vi håpar og trur at også dei frammøtte vart inspirert – helst i den grad at det no vil ramle inn med søknader om uttak, sier Vågen Dimmen.

Også Christina Abildgaard takker foredragsholderne for svært lærerike foredrag.

– Vi har store forventninger til at Miljøprøvebanken vil frembringe nyttige data i framtidige prosjekter finansiert av Forskningsrådet, avslutter Abildgaard.

alle

Miljøprøvebanken har en rekke dyktige prosjektmedarbeidere. Fra venstre: Geir Wing Gabrielsen (Norsk Polarinstitutt), Eirik Fjeld (NIVA), Bente Nilsen (NIFES), Katrine Borgå (UiO, NIVA), Bjørn Munro Jensen (NTNU), Martin Schlabach (NILU), Elisabeth Lie (NIVA), Marthe Torunn Solhaug Jenssen (NIVA), Malene Vågen Dimmen (Miljødirektoratet), Anders Bignert (Naturhistoriska Riksmuseet) og Eivind Farmen (Miljødirektoratet). (Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA)

Banken er dermed offisielt åpnet for uttak. Du kan lese mer om prosedyrene for uttak her.

Presentasjoner (pdf)

Miljøprøvebanken—hvorfor, hvem, hva og hvordan?

Erfaringer fra en annen miljøprøvebank: Anders Bignert, Naturhistoriska riksmuseet
Presentasjon av bankens prøver, prosedyrer og organisering: Eirik Fjeld, CIENS
Presentasjon av ekspertgruppa og informasjon om søknadsprosessen: Elisabeth Lie, leder i Miljøprøvebankens ekspertgruppe

Forvaltningens kunnskapsbehov

Hva vil vi med Miljøprøvebanken?: Eli Vike / Marit Kjelby, Miljødirektoratet
Kan miljødata føre til at miljøgifter blir forbudt?: Sjur Andersen, Miljødirektoratet
Forvaltning i Arktis—kunnskapsbehov om miljøgifter: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
Miljøprøvebanken som inspirasjon for human biobank: Helle Margrete Meltzer, Folkehelseinstituttet

Forskningsutfordringer

Strategiske tanker om bankens muligheter: Christina Abildgaard, Forskningsrådet
Erfaring med bruk av prøvebanker i Japan og Europa, metodeutvikling for nye miljøgifter: Bert van Bavel, NIVA
Miljøprøvebanken—muligheter for analyse av biologiske effekter av miljøgifter: Anders Goksøyr, UiB / Ketil Hylland, UiO
Populasjonsøkologi og miljøgifter—kan miljøprøvebanken bidra?: Jan Ove Bustnes, NINA
Suspect/non-target screening-metoder vs miljøprøvebankens muligheter: Martin Schlabach, NILU

Vår nasjonale miljøkapital er satt i banken

I disse dager har Miljødirektoratet åpnet miljøbank. Vi skal ikke låne ut penger, men miljøprøver fra dyr, fugler, planter, slam og luft fra hele landet. Bankhvelvet er et 200 kvadratmeter stort fryselager i Forskningsparken i Oslo.

 

På fryselageret ligger 20 000 prøver fra norsk natur.  Disse kan bidra til at vi får et bedre miljø i framtida.

MPB_Opparbeiding av fisk_Max Lotternes-NIVA (9 of 20)

Foto: Max Lotternes, NIVA.

Dette skriver Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, på sin blogg. Les hele bloggposten her!

Seminar om Miljøprøvebanken – en gullgruve for forskning

1. januar 2016 åpner Miljøprøvebanken for uttak. Miljødirektoratet og Forskningsrådet inviterer forskere, forvaltning, næringsliv og andre interesserte til seminar om mulighetene som ligger i det unike arkivet.

Tid: 14. januar, kl. 10.00 – 15.10
Sted: CIENS, Gaustadallèen 21, Oslo
Påmeldingsfrist: 7. januar

På seminaret vil du få høre om hvordan tilsvarende arkiver fungerer i våre naboland, hvilke forvaltningsbehov banken kan fylle og hvordan forskningsmiljøene ser på bidrag til fremtidig forskning.

Seminaret vil være spesielt nyttig for forskere som arbeider med tidsserier med kjemiske parametere og som ønsker å benytte prøver fra Miljøprøvebankens arkiv i fremtidige prosjekter støttet av Forskningsrådet.

Miljøprøvebanken eies av Klima– og miljødepartementet, styres av Miljødirektoratet og driftes av   Forskningssenter for miljø og samfunn (CIENS).

Påmelding hos Miljødirektoratet

Setter miljøgifter i banken

kine-montering-av-puf-pas

Forsker Anne Karine Halse demonstrerer montering av prøvetakeren PUF-PAS – populært kalt «puffen». (Foto: NILU)

I Miljøprøvebanken samles det hvert år inn tusenvis av prøver fra dyr, jord, vann, planter og luft. Prøvene oppbevares nedfryst, slik at de kan brukes til fremtidig forskning på miljøgifter.

Ordet «miljøgifter» bringer fort tankene til ekle, grønnaktige utslipp eller stinkende fabrikkrøyk. Men slik er det ikke, nødvendigvis.

De fleste miljøgifter er usynlige deltagere i hverdagslivet ditt og omgir deg til enhver tid. Andre miljøgifter er så flyktige at de kan sveve med vinden i hundrevis av kilometer før de avsettes og forskerne finner dem igjen.

– Miljøgifter i luft har liten direkte effekt på din og min helse, sier seniorforsker Martin Schlabach ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.

– Men miljøgiftene kan fraktes med lufta og avsettes andre steder, på bakken eller på havet, og da kan de bli spist av dyr eller fisk. Dermed kommer de inn i næringskjeden, og til sist inn i oss mennesker. Derfor er vi opptatt av å følge med på dem.

Les hele artikkelen på forskning.no, forfattet av Christine Solbakken, NILU.

Egg fra Svalbard til Miljøprøvebanken

I sommer har forskere fra Norsk Polarinstitutt samlet egg fra ærfugler og krykkjer i holmene og i kolonien i Kongsfjorden på Svalbard. Prøvene sendes til Miljøprøvebanken (MPB).

Innsamlingen av krykkjeegg skjer ved bruk av stige i krykkjekolonien. Krykkjene legger 2-3 egg og ruger 25-27 dager. Vi samler inn 1 egg fra hvert reir i en koloni med ca. 500-600 reir. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)

Forskerne samlet inn 20 egg fra hver av artene. Eggene lagres i MPB og vil brukes til å blant annet kartlegge utviklingen av gamle miljøgifter og nye stoffer i naturmiljøet. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer, og som er giftige.

Ærfuglene legger 4-6 egg. Vi tar et egg fra hvert reir (det er mer 3000 reir av ærfugler i Kongsfjorden). Eggene tas in de første dagene av rugeperioden. (Foto: Geir Wing Gabrielsen).

Miljøprøvebanken inneholder dypfryste prøver av sedimenter, fugler, fisk og pattedyr fra hele landet og Arktis. Disse er viktige i det nasjonale og internasjonale arbeidet for å kartlegge nye miljøgifter og utviklingen av disse over tid.

Krykkjer på is i Kongsfjorden, Svalbard. (Foto: Geir Wing Gabrielsen).

Prøvene som legges i banken blir tidskapsler som tar vare på dagens miljø, slik at de kan analyseres med framtidas kunnskap. Miljøprøvebanken gjør det mulig å oppbevare prøver i mange år, slik at forskere i framtida kan analysere dem med tanke på miljøgifter vi i dag ikke vet om. Dermed blir det også mulig å finne tiltak mot miljøgiftene.

Ærfugler ruger 25-26 dager og spiser ikke i rugeperioden. De har kun korte fravær (for å drikke/vaske seg) fra reiret. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)

Norsk Polarinstitutt er ansvarlig for innsamling av prøver fra røye, sjøfugler, polarrev, ringsel og isbjørn til Miljøprøvebanken.

Forsker Kjetil Sagerup samler inn fugleegg til forskningen på miljøgifter. Totalt ble det samlet inn 20 egg fra krykkjer (bildet) og ærfugler. (Foto: Kjetil Sagerup, Akvaplan NIVA)

Artikkelen er først publisert hos Norsk Polarinstitutt.

Visste du at blåskjell ikke lenger bare er blåskjell?

I Miljøprøvebankens biologiske lab lukter det av hav og blåskjell om dagen. Prøvetaking av årets blåskjell er i full gang – og store mengder lagrede prøver fra flere år tilbake er allerede unnagjort.

Johnny Håll og Linn Valla driver prøvetaking av årets blåskjell. (Foto: Eirik Fjeld)

Årlig samles det inn blåskjell fra åtte lokaliteter langs kysten av Norge, i alt 150 individer fra hver lokalitet.

God stemning på MPBs biologiske laboratorium. (Foto: Eirik Fjeld)

Blåskjellene langs norskekysten har vi fram til ganske nylig trodd at tilhørte én art – Mytilus edulis. Nå har forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vist at det egentlig er tre ulike arter: vårt vanlige blåskjell (M. edulis), en baltisk art (M. trossulus) og en fra Middelhavet (M. galloprovincialis).

>> Les den vitenskapelige artikkelen her

NIVA-forskning har vist at det er tre blåskjellarter langs norskekysten. (Foto: Janne Kim Gitmark)

I det ytre ser disse tre artene ganske like ut, men med genetiske metoder kan vi påvise at disse artene finnes med ulik frekvens langs norskekysten. Dette kan ha konsekvenser når vi skal bruke blåskjell som en overvåkningsorganisme. Kanskje reagerer disse artene noe ulikt med tanke på bioakkumulasjon av miljøgifter og biologiske responser på stress og kjemiske forbindelser?

Vevsprøver fra blåskjellene lagres i ultrafrysere. (Foto: Eirik Fjeld)

Ved Miljøprøvebanken lagrer vi derfor individuelle vevsprøver av et utvalg blåskjell fra hver lokalitet og hvert år, slik at frekvensen av de enkelte artene kan bestemmes senere. Disse prøvene lagres i våre ultrafrysere ved -80 °C, så sikrer vi det genetiske materialet for framtiden.

Ørreten fra vidda har kommet

Forskere fra NIVA har nylig vært på feltarbeid i Dargesjåen, sentralt på Hardangervidda.

Vi fløy inn til Dargesjåen med sjøfly fra Møsvatn 1. oktober. Uten fly ville vi ha brukt et par dager på å gå inn med utstyret, så lufttransport er nødvendig.

Dargesjåen ligger midt på Hardangervidda. Her har turistforeningen unnlatt å male små røde T-er på steinene, så det er lite turisme i området. Kun ei lita jakthytte som tilhører et sameie vitner om menneskelig påvirkning.

Ørretfisket i området er bra, og vi får lov av leietagerne til å fiske til prosjektet. Hytte og båt stilles også velvillig til disposisjon.

Innsjøen ligger i et området uten lokale forurensningstilførsler. Forurensningskildene her er i all hovedsak atmosfæriske avsatte, langtransporterte miljøgifter.

I om lag 10 år har Sigurd Rognerud (NIVA) og Tore Qvenild (Fiskeforvalter v. Miljøvernavdelingen i Hedmark) gjort undersøkelser i området for å se på klimavariasjoners betydning for ørretproduksjonen. Fra Dargesjøen ble det samlet inn 25 ørret til banken.

NRK Telemark har skrevet en nyhetssak om funnene fra Hardangervidda.

Les NIVAs rapport om ørreten på Hardangervidda her.

Foto: Eirik Fjeld

Bildefortelling: En dag på biologisk laboratorium

I Miljøprøvebankens biologiske laboratorium er stålbenkene dekket av små prøveflasker og ørret fra Mjøsa.

Mjøsørretten skal opparbeides til prøver, som kan fortelle fremtidens forskere om nåtidens miljø.

Laboratoriet den frosne fisken kommer til er bygget med spesielt utvalgte materialer, som avgir svært lave konsentrasjoner av kontaminerende stoffer. Laborantene som jobber med å opparbeide prøver må bruke nøytrale personlige pleieprodukter, slik at ikke spor av parfyme eller kjemikalier forstyrrer prøvene.

Hvert år fremover skal 25 ørret-individer samles inn fra åtte lokasjoner i Norge. De hele fiskene fryses ned der de blir samlet inn, og sendes så til Miljøprøvebankens lokaler i CIENS/Forskningsparken.

Når fisken ankommer det biologiske laboratoriet blir den opparbeidet til prøver. Her presses galle ut av ørretens galleblære.

I tillegg til galle blir det opparbeidet prøver av fiskens hjerne, lever og muskelvev. Alle prøvene legges på små glass og veies.

Data om fiskens opprinnelsessted, vekt og andre kjennetegn registreres nøye. Disse dataene kan senere kobles til hver enkelt lille prøveflaske.

En liten del av dagens laboratoriearbeid. Flaskene til venstre inneholder ørrethjerne, de til høyre inneholder galle.

Før flaskene plasseres i et av Miljøprøvebankens to fryserom surres parafilm rundt flaskeåpningen, slik at de skal holde seg helt tette i årene som kommer.

Hver lille flaske er en tidskapsel, som tar vare på dagens miljøstatus, slik at de kan analyseres med fremtidens kunnskap.

Foto: Max Lotternes