Ringsel (Phoca hispida), isbjørn (Ursus maritimus) og oter (Lutra lutra) representerer sjøpattedyr.

Ringsel representerer trofisk nivå 4 i det arktiske næringsnettet. Arten finnes over hele det arktiske området inklusive Nordpolen. Ringsel har en svært variert diett, og spiser mye fisk (særlig polartorsk) og krepsdyr. Selv er den byttedyr for isbjørn, fjellrev og i enkelte tilfeller hvalross og håkjerring. Prøver av blod og spekk fra 20 individer samles inn til Miljøprøvebanken av Norsk Polarinstitutt på Svalbard hvert år.

Isbjørn er en toppredatorer og representerer trofisk nivå 5 i det arktiske næringsnettet. Hovedbyttet er ringsel, men den jakter også på storkobbe, klappmyss, grønlandssel og hvalross. Dens nærmeste slektning er brunbjørnen og det diskuteres fortsatt om isbjørn er en egen art eller en underart av brunbjørn, siden isbjørn og brunbjørn kan få fertile avkom sammen.

Isbjørn er svært avhengig av isen for å skaffe seg mat, og man er bekymret for hvordan isbjørnen kommer til å takle et varmere klima. I tillegg er isbjørn svært utsatt for høye konsentrasjoner av miljøgifter på grunn av høyt trofisk nivå.Det er blitt påvist at isbjørner med høye nivåer av miljøgiften PCB har nedsatt reproduksjonsevne og dårlig immunsystem. Prøver av blod og spekk samles inn til Miljøprøvebanken av Norsk Polarinstitutt på Svalbard hvert år. På grunn av utfordringer i felt vil antall individer som prøvetas variere fra år til år.

Oter tilhører mårfamilien og finnes langs hele Norskekysten ned til Sørlandet. Den er et semi-akvatisk rovpattedyr med trofisk nivå 4. Innsamling skjer via jakt og funn av døde dyr. Disse sendes til NINA hvor det tas prøver av lever og muskel som sendes inn til Miljøprøvebanken. Hvert år samles inn 40 individer av oter (20 voksne, 20 unge, og 10 av hvert kjønn innenfor voksne og unge).

Illustrasjoner: Anne Vollaug