Forskningsassistent Siri Moy behandler den store Mjøsørreten varsomt. Øvede fingre tar grep om pinsetten, hjernen løsnes og legges på et lite glass. Ved siden av Siri jobbes det med en stor torsk fra Barentshavet. Otolittene, de to flate ovale øresteinene av kalk, som ligger i hver sin grop under hjernen, dissekeres ut. De tørkes forsiktig og legges inn i en nøye merket plastpose. Otolittene er viktige for fiskens balansesans og hørsel. De er å regne som fiskens ferdskriver. Mye informasjon ligger her. Alder og årsvekst kan bestemmes ut fra de grå og smale vintersonene, spormetaller og isotoper kan fortelle om vandringer og temperaturforhold.

Etterhvert står det prøver av muskel, lever og galle i en rekke glass ved siden av prøvene av hjerne og otolitter. Prøvene veies, merkes og forsegles før de bringes inn i fryserommet. Her kan det vente et opphold på flere år før de hentes ut i lyset igjen, for å havne på analyselaboratoriet til en miljøforsker.

Mangler bare hummer og kanari

Det er fisken innsamlet sist høst som det nå tas prøver av. Alle opplysninger om fisken og prøvene registreres og legges inn i bankens database. Her ligger det data på tusenvis av prøver. Prøver av fisk fra sjø og ferskvann, blåskjell, egg fra fugl, isbjørn, polarrev, sel, oter, jerv, reinsdyr. Ja – også moser, luftprøver og kloakkslam finnes i bankens beholdning.

Langsiktig investering

Kjemikalieindustrien lanserer stadig nye stoffer, og mange av disse kan vise seg å ha betenkelige miljøegenskaper og blir forbudt. Paradoksalt nok kan også erstatningsstoffene ha miljøskadelige effekter. Ofte er det nok å gjøre mindre endringer i formelen til en regulert miljøgift, så er den unntatt regelverket og kan slippes ut på markedet — uten at den nødvendigvis har særskilt bedre miljøegenskaper.

Det er derfor et langsiktig arbeid å identifisere nye miljøgifter. Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser, men spres med luft og havstrømmer, og det kan gå 10 til 20 år fra stoffer tas i bruk til at vi kan identifisere dem som et miljøproblem.

>> Les også: Miljøgift oversett i 30 år

Formål med miljøprøvebanken

Banken og dens fryselager ligger trygt i kjelleren på CIENS-bygget i Forskningsparken i Oslo. Den driftes for Klima- og Miljødepartementet av et konsortium bestående av miljøinstituttene NIVA, NINA, og NILU, samt Universitetet i Oslo. Det daglige arbeidet er det NIVA som står for, mens partene ellers bistår med innsamling av ulikt prøvemateriale og med sin faglige kompetanse.

— Miljøprøvebanken ble etablert høsten 2012, og i 2016 åpnet vi for uttak av prøver, forteller Marthe Solhaug Jenssen, forskningsassistent ved NIVA.

— Bakgrunnen for etableringen av banken var at det fra miljøforvaltningen og forskningsmiljøer var etterlyst et systematisk program for innsamling og lagring av både biotiske og abiotiske miljøprøver. Disse prøvene er tenkt som en slags tidskapsler for overvåkningen av nye miljøgifter.

Bli med inn i banken i vidoen under!

Det dukker stadig opp nye miljøgifter. Mange av dem finnes i vanlige forbrukerprodukter, ikke bare i tradisjonelle produktgrupper som plantevernmidler og industrikjemikalier. De kan finnes i kosmetikk, klær og andre tekstiler, emballasje, elektronikk, rengjøringsmidler, maling og bilpleieprodukter.

— Skal vi lykkes i arbeidet med internasjonal regulering av nye miljøgifter er vi avhengig av gode forskningsresultater, helst publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. For å kunne fastsette referansenivåer eller bakgrunnsverdier for nye miljøgifter, samt dokumentere trender i spredningen er vi helt avhengig av tilgang til lagrede prøver, forklarer Jenssen.

Gift i Mjøsørret

Et eksempel er bromerte flammehemmere i Mjøsa. Da NIVA og NILU på begynnelsen av 2000-tallet dokumenterte at rovfisk i Mjøsa hadde noen av verdens høyeste konsentrasjoner av miljøgiften PBDE, kunne analyser av tilfeldig lagrede prøver tidfeste når de store tilførslene startet. Prøvene viste kraftig øking av dem på midten av 1990-tallet. Dette var omlag samtidig som en bedrift ved Lillehammer tok stoffene i bruk i sin produksjon. Funnet førte til at norsk miljøforvaltning startet en systematisk overvåking av flammehemmere og andre miljøgifter i Mjøsa, og at de tok en ledende rolle i arbeidet for et internasjonalt forbud mot bromerte flammehemmere.

>> Les mer: Finner miljøgifter i norske innsjøer

Fugleegg

I Trondheim arbeides det med en stor forsendelse av fugleegg til Miljøprøvebanken. Torgeir Nygård, seniorforsker ved NINA, har ledet et intensivt innsamlings-program i løpet av vårens hekkesesong. Han har ansvaret for at prøver av nær 500 fugleegg, fra Østfold i sør og Svalbard i nord, har havnet på glass og skal inn i bankens fryselager i Oslo.

– Vi har prøver fra både sjøfugl og landbaserte arter, forteller Nygård. De forskjellige artene inngår i både marine og landbaserte næringskjeder.

– Fugleegg er en viktig prøvetype, fortsetter han. Innholdet av miljøgifter kan være høyt, og alt overføres til ungen i en kritisk fase i livet når fosteret utvikles. I tillegg til at fugleegg kan inneholde mye fettløselige miljøgifter, så kan de også ha høyere nivåer av visse typer mer vannløselige miljøgifter enn fisk – som jo kan skille disse ut gjennom gjellene. Flere perfluorerte miljøgifter, som kan finnes i brannskum, impregnering og skismurning, er eksempler på slike stoffer.

Internasjonalt nettverk

Den norske miljøprøvebanken er med i et nettverk av miljøprøvebanker. The International Environmental Specimen Bank Group (IESB) arbeider verdensomspennende for å utvikle teknikker og strategier for miljøprøvebanker. I dette nettverket inngår både etablerte miljøprøvebanker, så vel som nystartede og banker som er på planleggingsstadiet.

>> Les mer: Setter miljøprøver i banken

En av de eldste miljøprøvebankene finner vi i Sverige, ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Den ble opprettet på midten av 1960-tallet, og mange unike tidsserier som viser utviklingen av miljøgifter i fisk og fugl er basert på materiale herfra. Eksempelvis ble data basert på prøver herfra brukt aktivt da svenske miljømyndigheter ledet arbeidet med å få den perfluorerte forbindelsen PFOS inn i den internasjonale Stockholmkonvensjonen. Dette er global konvensjon som er opprettet for å beskytte helse og miljø mot tungt nedbrytbare (persistente) organiske miljøgifter.

Se video: Slik søker du i Miljøprøvebankens database