I Miljøprøvebankens biologiske lab lukter det av hav og blåskjell om dagen. Prøvetaking av årets blåskjell er i full gang – og store mengder lagrede prøver fra flere år tilbake er allerede unnagjort.
Johnny Håll og Linn Valla driver prøvetaking av årets blåskjell. (Foto: Eirik Fjeld)
Årlig samles det inn blåskjell fra åtte lokaliteter langs kysten av Norge, i alt 150 individer fra hver lokalitet.
God stemning på MPBs biologiske laboratorium. (Foto: Eirik Fjeld)
Blåskjellene langs norskekysten har vi fram til ganske nylig trodd at tilhørte én art – Mytilus edulis. Nå har forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vist at det egentlig er tre ulike arter: vårt vanlige blåskjell (M. edulis), en baltisk art (M. trossulus) og en fra Middelhavet (M. galloprovincialis).
>> Les den vitenskapelige artikkelen her
NIVA-forskning har vist at det er tre blåskjellarter langs norskekysten. (Foto: Janne Kim Gitmark)
I det ytre ser disse tre artene ganske like ut, men med genetiske metoder kan vi påvise at disse artene finnes med ulik frekvens langs norskekysten. Dette kan ha konsekvenser når vi skal bruke blåskjell som en overvåkningsorganisme. Kanskje reagerer disse artene noe ulikt med tanke på bioakkumulasjon av miljøgifter og biologiske responser på stress og kjemiske forbindelser?
Vevsprøver fra blåskjellene lagres i ultrafrysere. (Foto: Eirik Fjeld)
Ved Miljøprøvebanken lagrer vi derfor individuelle vevsprøver av et utvalg blåskjell fra hver lokalitet og hvert år, slik at frekvensen av de enkelte artene kan bestemmes senere. Disse prøvene lagres i våre ultrafrysere ved -80 °C, så sikrer vi det genetiske materialet for framtiden.
Miljøprøvebanken 