I sommer har forskere fra Norsk Polarinstitutt samlet egg fra ærfugler og krykkjer i holmene og i kolonien i Kongsfjorden på Svalbard. Prøvene sendes til Miljøprøvebanken (MPB).

Innsamlingen av krykkjeegg skjer ved bruk av stige i krykkjekolonien. Krykkjene legger 2-3 egg og ruger 25-27 dager. Vi samler inn 1 egg fra hvert reir i en koloni med ca. 500-600 reir. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)

Forskerne samlet inn 20 egg fra hver av artene. Eggene lagres i MPB og vil brukes til å blant annet kartlegge utviklingen av gamle miljøgifter og nye stoffer i naturmiljøet. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer, og som er giftige.

Ærfuglene legger 4-6 egg. Vi tar et egg fra hvert reir (det er mer 3000 reir av ærfugler i Kongsfjorden). Eggene tas in de første dagene av rugeperioden. (Foto: Geir Wing Gabrielsen).

Miljøprøvebanken inneholder dypfryste prøver av sedimenter, fugler, fisk og pattedyr fra hele landet og Arktis. Disse er viktige i det nasjonale og internasjonale arbeidet for å kartlegge nye miljøgifter og utviklingen av disse over tid.

Krykkjer på is i Kongsfjorden, Svalbard. (Foto: Geir Wing Gabrielsen).

Prøvene som legges i banken blir tidskapsler som tar vare på dagens miljø, slik at de kan analyseres med framtidas kunnskap. Miljøprøvebanken gjør det mulig å oppbevare prøver i mange år, slik at forskere i framtida kan analysere dem med tanke på miljøgifter vi i dag ikke vet om. Dermed blir det også mulig å finne tiltak mot miljøgiftene.

Ærfugler ruger 25-26 dager og spiser ikke i rugeperioden. De har kun korte fravær (for å drikke/vaske seg) fra reiret. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)

Norsk Polarinstitutt er ansvarlig for innsamling av prøver fra røye, sjøfugler, polarrev, ringsel og isbjørn til Miljøprøvebanken.

Forsker Kjetil Sagerup samler inn fugleegg til forskningen på miljøgifter. Totalt ble det samlet inn 20 egg fra krykkjer (bildet) og ærfugler. (Foto: Kjetil Sagerup, Akvaplan NIVA)

Artikkelen er først publisert hos Norsk Polarinstitutt.

I Miljøprøvebankens biologiske lab lukter det av hav og blåskjell om dagen. Prøvetaking av årets blåskjell er i full gang – og store mengder lagrede prøver fra flere år tilbake er allerede unnagjort.

Johnny Håll og Linn Valla driver prøvetaking av årets blåskjell. (Foto: Eirik Fjeld)

Årlig samles det inn blåskjell fra åtte lokaliteter langs kysten av Norge, i alt 150 individer fra hver lokalitet.

God stemning på MPBs biologiske laboratorium. (Foto: Eirik Fjeld)

Blåskjellene langs norskekysten har vi fram til ganske nylig trodd at tilhørte én art – Mytilus edulis. Nå har forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vist at det egentlig er tre ulike arter: vårt vanlige blåskjell (M. edulis), en baltisk art (M. trossulus) og en fra Middelhavet (M. galloprovincialis).

>> Les den vitenskapelige artikkelen her

NIVA-forskning har vist at det er tre blåskjellarter langs norskekysten. (Foto: Janne Kim Gitmark)

I det ytre ser disse tre artene ganske like ut, men med genetiske metoder kan vi påvise at disse artene finnes med ulik frekvens langs norskekysten. Dette kan ha konsekvenser når vi skal bruke blåskjell som en overvåkningsorganisme. Kanskje reagerer disse artene noe ulikt med tanke på bioakkumulasjon av miljøgifter og biologiske responser på stress og kjemiske forbindelser?

Vevsprøver fra blåskjellene lagres i ultrafrysere. (Foto: Eirik Fjeld)

Ved Miljøprøvebanken lagrer vi derfor individuelle vevsprøver av et utvalg blåskjell fra hver lokalitet og hvert år, slik at frekvensen av de enkelte artene kan bestemmes senere. Disse prøvene lagres i våre ultrafrysere ved -80 °C, så sikrer vi det genetiske materialet for framtiden.

Forskere fra NIVA har nylig vært på feltarbeid i Dargesjåen, sentralt på Hardangervidda.

Vi fløy inn til Dargesjåen med sjøfly fra Møsvatn 1. oktober. Uten fly ville vi ha brukt et par dager på å gå inn med utstyret, så lufttransport er nødvendig.

Dargesjåen ligger midt på Hardangervidda. Her har turistforeningen unnlatt å male små røde T-er på steinene, så det er lite turisme i området. Kun ei lita jakthytte som tilhører et sameie vitner om menneskelig påvirkning.

Ørretfisket i området er bra, og vi får lov av leietagerne til å fiske til prosjektet. Hytte og båt stilles også velvillig til disposisjon.

Innsjøen ligger i et området uten lokale forurensningstilførsler. Forurensningskildene her er i all hovedsak atmosfæriske avsatte, langtransporterte miljøgifter.

I om lag 10 år har Sigurd Rognerud (NIVA) og Tore Qvenild (Fiskeforvalter v. Miljøvernavdelingen i Hedmark) gjort undersøkelser i området for å se på klimavariasjoners betydning for ørretproduksjonen. Fra Dargesjøen ble det samlet inn 25 ørret til banken.

NRK Telemark har skrevet en nyhetssak om funnene fra Hardangervidda.

Les NIVAs rapport om ørreten på Hardangervidda her.

Foto: Eirik Fjeld

I Miljøprøvebankens biologiske laboratorium er stålbenkene dekket av små prøveflasker og ørret fra Mjøsa.

Mjøsørretten skal opparbeides til prøver, som kan fortelle fremtidens forskere om nåtidens miljø.

Laboratoriet den frosne fisken kommer til er bygget med spesielt utvalgte materialer, som avgir svært lave konsentrasjoner av kontaminerende stoffer. Laborantene som jobber med å opparbeide prøver må bruke nøytrale personlige pleieprodukter, slik at ikke spor av parfyme eller kjemikalier forstyrrer prøvene.

Hvert år fremover skal 25 ørret-individer samles inn fra åtte lokasjoner i Norge. De hele fiskene fryses ned der de blir samlet inn, og sendes så til Miljøprøvebankens lokaler i CIENS/Forskningsparken.

Når fisken ankommer det biologiske laboratoriet blir den opparbeidet til prøver. Her presses galle ut av ørretens galleblære.

I tillegg til galle blir det opparbeidet prøver av fiskens hjerne, lever og muskelvev. Alle prøvene legges på små glass og veies.

Data om fiskens opprinnelsessted, vekt og andre kjennetegn registreres nøye. Disse dataene kan senere kobles til hver enkelt lille prøveflaske.

En liten del av dagens laboratoriearbeid. Flaskene til venstre inneholder ørrethjerne, de til høyre inneholder galle.

Før flaskene plasseres i et av Miljøprøvebankens to fryserom surres parafilm rundt flaskeåpningen, slik at de skal holde seg helt tette i årene som kommer.

Hver lille flaske er en tidskapsel, som tar vare på dagens miljøstatus, slik at de kan analyseres med fremtidens kunnskap.

Foto: Max Lotternes

Vi har plottet inn (nesten) alle lokasjonene for prøvetaking på kart. Miljøprøvebanken henter prøver fra over 100 lokasjoner Norge rundt. Hver bokstav på kartet markerer en prøvetype.

Klikk på kartnålene for informasjon om hva vi tar prøver av hvor, eller les mer om de enkelte prøvetypene:

• A: Luft og slam
• B: Blåskjell
• C: Ferskvannsfisk
• D: Marin fisk
• E: Etasjemose
• F: Landpattedyr
• G: Sjøfugl
• H: Sjøpattedyr
• I:  Innlandsfugl

Verdens største landlevende rovpattedyr ligger med magen ned, bedøvd på isen. Forskerne fra Norsk Polarinstitutt må jobbe raskt, nøye og skånsomt. Før bedøvelsen går ut skal det tas blod- og vevsprøver, og isbjørnen skal veies og måles.

Til Miljøprøvebanken tas det prøver fra dyr, planter, luft og slam over hele Norge. I felt registeres også informasjon om miljøet der prøvene ble tatt.

Det er viktig at prøvene ikke blir kontaminert på veien fra natur til bank. På den måten sikrer vi at prøven gir et riktig svar på hva slags miljøgifter som fantes i dyret når vi analyserer prøven i framtida.

I banken blir prøven behandlet og delt opp i mindre og flere delprøver, slik at vi har nok prøver til å løse framtidas miljøproblemer.

Alle foto: Nick Cobbing/Norsk Polarinstitutt

I dag var Miljøprøvebanken tema over to sider i Dagsavisen. “Vi vet hva det er smart å ha i fryseren”, siteres Klif-direktør Ellen Hambro.

Miljøprøvebanken er nå offisielt åpnet. Klif-direktør Ellen Hambro fikk æren av å sette inn det første innskuddet i banken – en prøve fra en diger ørret tatt i Mjøsa, like ved Hunderfossen.

• Les mer om prøvetypen Ferskvannsfisk

Muskelprøven Hambro tok var fra en 9-10 år gammel hunnfisk på 7,8 kilo! Med litt kyndig hjelp fra Miljøprøvebankens fagansvarlige, NIVA-forsker Eirik Fjeld, ble prøven lagt på glass.

Foto: Max Lotternes

– Sånn, her har vi en prøve fra en fisk, sier NIVA-forsker Eirik Fjeld med NRKs filmteam som påheng. Kveldsnytt ble med Fjeld på feltarbeid i Mjøsa for å samle inn prøver til Miljøprøvebanken.

Fjeld er fagansvarlig for Miljøprøvebanken, og til daglig forsker i NIVA.Innslaget ser du her!

Fjeld står inne i det største kjølerommet i banken. Snart er disse hyllene fulle av miljøprøver.

Tirsdag 6. november 2012 åpnes Miljøprøvebanken – en nasjonal prøvebank for miljøgifter. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell skal holde den offisielle åpningstalen, og vi gleder oss!

På Miljøprøvebankens nettsted kan du lese om

• Hvorfor vi trenger en miljøprøvebank
• Hvilke prøvetyper banken inneholder
• Hvordan du får kontakt med dem som står bak

I tillegg vil Miljøprøvebanken-redaksjonen blogge om både stort og smått som har med banken å gjøre.

I en blogg-serie som løper fram mot jul vil vi skrive om hver av prøvetypene i banken, og følger du bloggen vil du etterhvert få et godt innblikk i bankens daglige drift.

Ta deg en titt rundt på siden og kontakt oss hvis du lurer på noe!